Hvorfor Norge ikke trenger nynorsk

Nynorsk, som i praksis er et annet språk enn bokmål, er et minoritetsspråk i Norge. Det er en kjent sak at motstanden mot nynorsk er enorm, spesielt på det sentrale Østlandet, og etter at Oslo Arbeiderparti vedtok å gå inn for å fjerne sidemålet i skolen, har debatten rundt språkstriden blusset skikkelig opp igjen. Det er et sterkt ønske fra nynorskbrukere at bokmål og nynorsk skal være likestilte, like populære og like mye brukt, men dette er ikke realiteten. Den er derimot det motsatte, og da sliter jeg med å forstå hvorfor man skal presse gjennom nettopp dette.

Nynorsk ordliste

Jeg husker da jeg flyttet il Hordaland, og måtte krangle med skolen for å skaffe med bokmålsbøker. Ikke bare var dette utrolig slitsomt og unødvendig, men det tok også lang tid før jeg fikk bøkene, og måtte derfor sitte med nynorskbøker i lang tid. Det er trist at det er sånn, for man skal ikke måtte krangle til seg bøker på sitt eget skriftspråk, bare fordi det ikke er målformen i det området. Dette gjelder selvfølgelig også for mange nynorskbrukere som flytter til bokmålsdominerte områder.

Nynorsk er heller ikke det letteste språket å lære seg, eller å bruke. Personlig sliter jeg med nynorsk noen ganger, fordi det er så krøkete. Til tross for at jeg føler meg relativt stødig når det gjelder nynorsk, har det vært problematisk for meg når læreren min har markert feil på nynorskstilene mine, for jeg forstår ikke hva som egentlig er feil/rett. Jeg vet mange sliter med dette, også folk som er født og oppvokst i nynorskkommuner. Mange av disse elevene velger derfor å gå over til bokmål så fort de begynner på ungdomsskolen, fordi de syns det er lettere. Kanskje er dette noe av grunnen til den store motstanden mot nynorsk?

Nei til nynorsk

Jeg ser heller ikke hvordan folk som f.eks. er bosatt i Finnmark kan få utbytte av å lære nynorsk på skolen som sidemål, istedenfor samisk, som jeg vil anta er mye mer utbredt, og i mange tilfeller en del av deres kultur og identitet. Hvorfor skal vi da påtvinge elever å lære nynorsk?

Dersom det er slik at man ønsker å opprettholde nynorsk, så bør dette være fordi folk velger det selv, ikke fordi det skal opprettholdes. Misforstå meg rett, jeg syns ikke nynorsk skal forsvinne. Nynorsk er veldig viktig for veldig mange mennesker, og da er det viktig at de får lære og utøve dette, men det er også viktig at de som er av samisk opphav må få lov til å lære og utøve samisk, på lik linje med nynorskbrukere og bokmålsbrukere.

Snakk dialekt, skriv nynorsk

I dag er det slik at majoriteten av Norges befolkning er bokmålsbrukere. Jeg mener derfor at bokmål bør være standard norsk målform, og at hovedmål i skolen bør være bokmål for alle. Jeg er enig i at nynorsk ikke skal være påtvunget elevene i skolen, men jeg er uenig i at sidemålet bør fjernes. Istedenfor bør man tilby alternativer; mange samiske språkvarianter er så og si utdødde, og for de som har tilknytning til dette språkene og dets kultur, er det viktig at de også får beholde dette. Ved å tilby flere valg av sidemål tror jeg for det første at man får en mye mer relevant fordeling av språkopplæringen. For det andre tror jeg nynorsk vil bli mye mer populært, nettopp fordi sannsynligheten for at en gjennomsnittlig østlending velger nynorsk fremfor samisk er så stor. Da vil nynorsk miste fotfeste ved at bokmål blir standard norsk, men dette får de tilbake gjennom sidemålsvalget.

Nå tenker du sikkert at å sidestille nynorsk og samisk er tullete, for da må jo alle kunne samisk. I dag er det nemlig slik at man kan lese nesten alle statlige nettsider på samisk, og mange av dokumentene er også mulige å få lese på samisk. Samisk er urspråket i Norge, og vi er mye mer pliktige til å opprettholde dette, enn bokmål eller nynorsk.

Kart over samiske språkområder

For å dempe språkstriden enda mer kan man gjøre et vedtak på at kommunene ikke kan spesifisere ett språk som det offisielle administrasjonsspråket i kommunen. Da vil de bruke standard bokmål i de fleste situasjoner, men de vil da også være pliktige til å få tak i språkkyndige ansatte innenfor nynorsk og samisk, slik at en nynorskbruker kan få svar på evt. korrespondanse på nynorsk, dersom han ønsker, og det samme med samisk. Da vinner alle.

Jeg vil også legge til at norske elever i praksis i dag lærer 4 språk på skolen: bokmål, nynorsk, engelsk og et valgfritt tredje-(fjerde)språk. Det siste er forresten ikke helt sant, for man har ikke de samme språkvalgene på de forskjellige skolene i landet, noe som er veldig trist.

Språkforvirring

Til slutt etterlyser jeg gode grunner til å tvinge nynorsk på folk. Å tvinge nynorsk på elever i Nord-Norge er som å forby elever på Vestlandet å lære nynorsk, og istedenfor påtvinge de samisk. Det er heller ikke slik at ved å lære nynorsk, så forstår man dialekter bedre. Det kan jeg skrive under på.

Oppsummering blir derfor at vi må beholde nynorsk, vi trenger nynorsk, men vi trenger alle andre språk i Norge også. La bokmål bli standardnorsk, og legg heller til rette for å velge nynorsk på eget initiativ, det er det eneste fornuftige.

– Petter

Advertisements

17 thoughts on “Hvorfor Norge ikke trenger nynorsk

  1. Venninna mi fra Karasjok lærte aldri nynorsk på skolen. Hun hadde bokmål som hovedmål og samisk som sidemål. Det er ikke snakk om at folk fra Nord-Norge blir tvunget til å lære seg nynorsk. Selv når hun flyttet til Vestlandet fortsatte hun å ha samisk-undervisning via Skype, og trengte ikke å ta nynorsk-prøvene vi tok.

    Vil dessuten legge til at mange at de tidligere nynorskbrukerene i vgs-klassen min, byttet til bokmål som hovedmål fordi man i hovedmål ser mer på innhold og sidemål ser mer på rettskriving. Og med teorien om at man gjorde det bedre om man hadde nynorsk som sidemål, fordi sensorene var vant til dårlig nynorsk fra personer som har det som sidemål. Altså taktisk, og ikke fordi de var blitt «lei nynorsk».

    1. Greia er at det er så mange flere samiske språk enn nord-samisk. Det burde derfor være valgfritt over hele landet, ikke bare lengst i nord. Det er poenget mitt.

      Så, din logikk tilsier at man velger bokmål fordi det er lettere å få gode karakterer i nynorsk? Her tror jeg du har skrevet noe feil.

      1. Jeg sier at personer som har hatt nynorsk som hovedmål ofte er flinkere i nynorsk enn de som ikke har hatt det, og at de derfor valgte nynorsk som sidemål fordi sensorene var snillere med karakterene. Om det er sant at det er lettere å få bedre karakterer i nynorsk som sidemål er ikke så viktig. Grunnen til at jeg nevner det, er fordi flere i klassen min byttet på grunn av dette, ikke fordi de likte bokmål bedre.

        1. Var dette mens de gikk på VGS eller da de begynte? For meg høres det alt for strategisk ut til at noen tar et slikt valg før 10. klasse er over. Og hvis dette stemmer, så bør det gjøres en oppvask blant sensorene.

            1. Akkurat. Da vil jeg be deg om å lese innlegget én gang til.

              «Mange av disse elevene velger derfor å gå over til bokmål så fort de begynner på ungdomsskolen, fordi de syns det er lettere.»

  2. Hei, Petter! Dette emnet er så omfattande at eg kunne ha skrive bok* om det, men eg skal prøva å halda meg nokolunde kort og poengtert, med forsøksvis same argumentasjonskronologi som i innlegget ditt.

    1) Å kjempa for språkleg likestilling, slik t.d. målrørsla gjer, er ikkje det same som å «presse gjennom» at språka skal vera nøyaktig «like mye brukt». Språkleg likestilling handlar om at alle som bur her skal kunna velja sjølv kva språk dei ynskjer å bruka, på like vilkår. For at det skal kunna skje, krev det ei viss tilrettelegging. På same måte som det krev ei viss tilrettelegging for at folk skal kunna busetja seg der dei vil, driva landbruk der dei vil, etc, etc.

    2) Det finst neppe språkleg eller vitskapleg dekning for å hevda at nynorsk er meir «krøkete» enn bokmål – eller engelsk, finsk, fransk, html eller kva språk du no føretrekkjer. Nynorsk vert derimot subjektivt opplevd som vanskelegare enn bokmål (også av meg sjølv – eg har vakse opp med bokmål som hovudmål), fordi me vert mykje meir eksponerte for bokmål gjennom oppveksten og i samfunnet elles. Det er eit problem som me definitivt ikkje løyser ved å gjera bokmål til «standard norsk målform». Derimot kan me kanskje bøta på det ved å få t.d. VG og Dagbladet til å oppheva sine redaksjonelle nynorskforbod.

    3) At «det er en kjent sak at motstanden mot nynorsk er enorm», er i seg sjølv ein udokumentert og upresis påstand (kva ligg i omgrepa «motstand» og «enorm» her?) – men endå snålare vert det når du lanserer nynorskelevar sitt språkskifte til bokmål («Mange av disse elevene velger derfor å gå over til bokmål så fort de begynner på ungdomsskolen») som ei årsak til «den store motstanden mot nynorsk». Særleg merkeleg vert det når me ser det i ljos av at du tidlegare i innlegget peiker på sentralaustlandet som det området der nynorskmotstanden er størst. Ut frå teorien din burde jo då Oslo og Akershus vera smekkfullt av nynorskelevar som byter til bokmål på ungdomsskulen? (Spoiler: Det finst nesten ikkje nynorskelevar i barneskulen i Oslo og Akershus i det heile)

    4) Å setja nynorsk og dei samiske språka opp mot kvarandre, er ikkje berre misforstått, men jamvel eit ganske grovt åtak på alle desse språka. Arbeidet med å fremja og vitalisera eit språk, anten det no er nynorsk, sørsamisk, kvensk eller noko anna, bør verkeleg ikkje legitimerast ved å måla den relative verdien av språket opp mot eit anna språk.

    Endå grøvre vert det når du føreslår at alle skal tvingast til å ha bokmål som hovudmål og å velja mellom nynorsk og eit samisk språk som sidemål. Eg trur ikkje du meiner det vondt, og eg håpar forslaget berre er lite gjennomtenkt, men det må likevel seiast: Å redusera talet på elevar med samisk som opplæringsspråk (hovudmål) til 0, vil vera inkje anna enn ei gjeninnføring av den brutale fornorskingspolitikken som i seg sjølv er mykje av årsaka til at dei samiske språka i dag er så utsette (i utriveleg samarbeid med nabostatane i aust har me faktisk teke fullstendig knekken på nokre av dei allereie.

    5) Eg kan verkeleg ikkje sjå føre meg korleis «alle vinner» dersom forslaget ditt til språkpraksis i kommunane skal realiserast. Korleis vinn nynorsken på å gå frå over 100 til 0 nynorskkommunar? Korleis vinn dei samiske språka på gå frå status som likestilte språk i kommunane som er tilslutta forvaltningsområdet for samiske språk, til å ha ein samisk omsetjar i dei same kommunehusa? Og ikkje minst: Korleis skal du rekruttera nok kommunale samiskomsetjarar dersom ingen skal få læra meir samisk enn kva dei rekk på 0,5 timar «samisk sidemål» i veka på ungdomsskulen og vgs? (OK, ei mogleg løysing her er å slå saman sinnsvakt mange kommunar, slik at det berre er eit titals kommunar igjen – men det er vel kanskje ikkje så lurt av diverse andre årsaker?)

    6) Noko av grunnen til at eg er så mild i klypen med deg, er at du, som nemnt, ser ut til å ha gode intensjonar. Utover den uttalte omsorga for samisk, skriv du også at «Nynorsk er veldig viktig for veldig mange mennesker, og da er det viktig at de får lære og utøve dette». Spørsmålet som då reiser seg, er: Korleis dette kan kombinerast med å nekta norske skuleelevar å ha nynorsk som hovudmål, slik du også føreslår (jf. pkt. 4 og 5)?

    7) Ikkje at det er det viktigaste, men eg vil pirka litt i det likevel: Mot slutten skriv du at «Det er heller ikke slik at ved å lære nynorsk, så forstår man dialekter bedre. Det kan jeg skrive under på.» No kunne eg naturlegvis argumentert på same måte – eg kan definitivt skriva under på at eg forstår andre norske dialektar betre etter at eg lærte nynorsk. Men den leiken vert lite spanande. Spørsmålet er korleis me grunngjev det, utover reint subjektive kjensler om korleis det er og ikkje er. Så, mitt argument for at det er slik, er at fordi nynorsk jo unekteleg er ei samling av ord, grammatikk og språkdrag frå dialektar over heile landet, så lærer du like unekteleg ord, grammatikk og språkdrag frå dialektar over heile landet når du lærer nynorsk. Fordi det er det nynorsk er.

    Til slutt: Som tidlegare bokmålsbrukar forstår eg godt kvifor mange har eit ganske distansert – og stundom motviljug – forhold til nynorsk. Eg har hatt det sjølv, fordi eg voks opp utan å sjå noko særleg med nynorsk rundt meg i kvardagen, og utan å læra det på skulen. Fyrst på ungdomsskulen (ja, når evna til å læra språk har byrja gå drastisk nedover og hormonnivået stikk motsett – glimrande timing!) byrja me læra nynorsk, då som sidemål, i eit svært avgrensa timetal, ofte med ikkje så veldig nynorskkunnige lærarar. Sjølvsagt vert nynorsk vanskeleg å læra på den måten, og sjølvsagt skapar det mykje motstand.

    Heldigvis finst det løysingar på dette. Seinast i fjor vår bidrog Senterungdomen og Senterpartiet til å få regjeringa til å vedta tidlegare sidemålsundervisning i grunnskulen (les og leik frå 1. klasse, språkleg refleksjon frå 3. klasse, utprøvande skriving frå 5. klasse, om ikkje eg hugsar heilt gale). Dersom dette vert realisert ute i klasseromma – gjerne i kombinasjon med betre oppfylging av lærarstudentar sine språkdugleikar – vil me om nokre år kunna hausta fruktene, i form av bokmålselevar som har betre dugleik i (og mindre motvilje mot) nynorsk. Så får me berre vona at dette ikkje vert torpedert i mellomtida, til dømes om dei – tilgje meg for å seia det – totalitære språkpolitiske forslaga dine får gjennomslag.

    Nuss og puss,
    Vebjørn

    (Notar:
    * Sanneleg – eg HAR skrive bok om det! Send meg adressa di, så skal du få ei signert utgåve med leppestiftmerke og duft av herredeodorant tilsendt i posten. ❤ )

    1. Først må jeg få si at de aller fleste som legger merke til dette blogginnlegget kun ser på overskriften. Det er litt kjipt, for det er bare meningen å provosere folk til å lese det. Jeg mener faktisk at nynorsk er viktig, jeg forsøker bare å finne en bedre måte enn den brytekampen som foregår mellom bokmål og nynorsk i dag.

      1) Denne tilretteleggingen mener jeg man får gjennom denne ordningen. Tar jeg feil når jeg sier at du selv får velge hvilken målform dine skolebøker skal være på? Tar jeg feil når jeg sier at hovedmålsboka i norskfaget er en blanding mellom nynorsk og bokmål? Nei, det tror jeg ikke. Ergo får man de bøkene man ønsker, uavhengig av hva som er hovedmål og sidemål, for til syvende og sist bryr ikke en gang skolen seg om hva slags målform du har på arket. Du må selv, som elev, ta initiativ for å få de bøkene du selv ønsker.

      2) Ja, du har helt rett at det er en subjektiv sannhet, men den subjektive sannheten er fortsatt en sannhet for de det gjelder. Er det ikke også da viktig at dette blir tatt hensyn til? Jeg tror det. Noe jeg ikke har skrevet i innlegget, men som også på en måte er en del av denne ideen eller forslaget om du vil, er at man gir ekstra støtte til medier som bruker nynorsk og samisk. Da vil man få et økonomisk insentiv for å få opp nynorskbruken.

      3) Dette er bare ordkløveri. Du tar noen punkter herfra og noen derfra, og setter de sammen til noe som ikke er min mening. Jeg syns det er dårlig gjort og ufint. Hvis du vil ha et svar på dette punktet kan du be om det på en seriøs måte.

      4) Det er absolutt ikke vondt ment. Det er heller ikke sånn at dette er en sak jeg har undersøkt i det vide og det brede. Dette er den kunnskapen jeg har om emnet, og en løsning jeg ser, utifra det jeg vet. Jeg ønsker at folk skal komme med konstruktive tilbakemeldinger, slik at jeg også kan få vite mer om hvordan ting faktisk ligger an.

      Derfor vil jeg spørre deg; er det slik at alle som ønsker det, får sitt samiske språk som hovedmål? Jeg vil også utfordre deg på saken om skolebøker; syns du det er greit at elever må slåss for å få bøkene på sin målform? Ønsker ikke du å stoppe dette unødvendige uromomentet?

      5) Dette er isåfall noe som må jobbes med over lang tid, men hvis det er slik som du sier, at alle som ønsker det kan få sitt samiske språk som hovedmål, så blir jo hele denne saken fullstendig annerledes. Hva gjelder nynorsk, så hadde du funnet det i innlegget mitt, hvis du hadde lest det ordentlig. Ved at elever selv velger nynorsk er et mye bedre virkemiddel, enn at folk føler seg påtvunget nynorsk, noe de i praksis er. Jeg sier ikke det er negativt at det er obligatorisk å lære sidemål, men denne løsningen bygger på å tilby elevene et valg. Syns du ærlig talt et tvangsregime er bedre?

      6) Jeg ber deg lese punktet over.

      7) Det er veldig merkelig. Jeg skjønte aldri betydningen av «ilt», «buda» eller «snålt» før jeg faktisk spurte om det. Å påstå at man forstår dialekter bedre ved å lære nynorsk er ikke er særlig godt argument. Det er for eksempel mye enklere for østlendinger å forstå de bredere østlandsdialektene, enn det er for nynorskbrukere å forstå de og vice versa (jfr. min erfaring). Det er snakk om kulturen i de områdene begrepene blir brukt i, ikke et samlingsspråk, som i svært liten grad dekker over de norske dialektene (min mening).

      Jeg syns det er viktig å få løftet sidemålsundervisning. Lærernes sidemålskompetanse på østlandet er, slik jeg erfarer det, svært dårlig, om ikke nesten ikke-eksisterende. Jeg syns også du burde ta en titt på denne videoen, som reflekterer mange bokmålsbrukeres syn på nynorskforkjemperne (ikke mitt), hvis du mener at mitt forslag er totalitært: https://www.youtube.com/watch?v=ShI2WQH9W0Q

      *Er det med «boken» din et reelt tilbud? ❤ ❤ ❤

      1. Hei igjen! Eg kan ikkje svara for andre, men eg kan lova deg at eg las innlegget før eg svara. Så:

        1) Dersom det å nekta elevar å ha nynorsk som hovudmål er «tilrettelegging», så lever me på ulike planetar. Om me no ser bort frå det nynorskforbodet du har teke til orde for, for å få ein litt meir fruktbardiskusjon, så er det slik at i eit språksamfunn der maktforholdet mellom språka er sterkt asymmetrisk, vil det – utan særskilt tilrettelegging – innebera til dels mykje ekstraarbeid å velja seg noko anna enn majoritetsspråket. Skal alle – og ikkje berre dei mest fagleg ressurssterke – ha fridom til å velja eit av mindretalsspråka, så krev det at me motverkar ekstraarbeidet, og ikkje at me aukar det.

        2) Flott. Stimulera til meir språkleg mangfald i media – det er eg heilt einig i!

        3) Eg tykkjer ikkje det er urimeleg eller useriøst å sjå dei to påstandane dine (sitat: «Mange av disse elevene velger derfor å gå over til bokmål så fort de begynner på ungdomsskolen, fordi de syns det er lettere. Kanskje er dette noe av grunnen til den store motstanden mot nynorsk?» og «Det er en kjent sak at motstanden mot nynorsk er enorm, spesielt på det sentrale Østlandet») i samanheng med kvarandre, jf. at dei står i det same innlegget og handlar om det same emnet, men det er i alle fall fint at du ikkje hadde meint det slik eg las det.

        4) I grunnskulen har alle elevar i samiske område rett til opplæring i og på samisk. Det same har alle samiske elevar i resten av landet. For andre elevar utanfor samiske område, gjeld dei same reglane som for nynorsk-/bokmålsparallellklassar (minst 10 elevar må til for å ha rett til eigen klasse) (les meir her: http://www.udir.no/Spesielt-for/Samisk-opplaring/Samisk-opplaring/1-Retten-til-opplaring-i-og-pa-samisk-og-regelverket-knyttet-til-opplaring-i-samisk-/?read=1). Kor vidt alle som ynskjer å ha samisk, får det, kan eg ikkje svara på på ståande fot, men eg veit at dei har hatt akkurat det same problemet med lærebøker som nynorskelevar – og det burde me naturlegvis få slutt på. Og der er du og eg hjartans samde. (Problemet for nynorskelevane sin del vart ein del betre etter at den raudgrøne regjeringa pøste inn ein del ekstramillionar på statsbudsjettet for 5-6 år sidan, men framleis manglar det ein del bøker på mindre fag (<300 elevar pr. årskull), typisk yrkesfag.)

        5 og 6) No snakkar me forbi kvarandre. I bloggteksten din skriv du at «Jeg mener derfor at bokmål bør være standard norsk målform, og at hovedmål i skolen bør være bokmål for alle.» Det rimar dårleg med det du no svarar, og eg håpar det er det siste du har skrive (at dei som vil ha nynorsk som hovudmål skal få lov til det) som er den gjeldande meininga di. Elles, generelt meiner eg at alle bør læra både nynorsk og bokmål på skulen, slik at dei vert sette i stand til å gjera eit informert og reelt val om kva dei ynskjer å bruka elles i livet. Du kan kalla det tvang, eg kallar det obligatoriske læreplanmål (på lik line med læreplanmåla i matematikk, samfunnsfag, naturfag, etc).

        7) Anekdotiske bevis har me alle saman. Eg kan seia at mine erfaringar er stikk omvendt (t.d. at oslofolk ofte slit langt meir med å forstå ein vesttelemarking eller ein gudbrandsdøl enn kva eg gjer), men det vert «mi erfaring mot di erfaring» uansett. Når det gjeld kva grad nynorsken femner dei norske dialektane, så vil eg tilrå å lesa litt om Ivar Aasen og det vitskaplege arbeidet han utførte. http://aasentunet.no kan vera ein god start.

        Betre sidemålsundervisning og betre sikring av lærarane sin kompetanse: Einig.

        Uti vår hage-episoden: Den har eg sett eit titals gonger, og ler like godt kvar gong. Lat meg no også minna om at Uti vår hage er ein humorserie, som neppe tek mål av seg å framstilla breie lag av folket sine syn på dei sakene som vert tekne opp – i dei fleste episodane går humoren tvert om ofte ut på å overdriva og maksimera dei stereotypiane og fordommane som finst der ute. (Men me har Mozell! 🙂 )

        Og ja, det med boka er eit reelt tilbod. Eg leikar ikkje målmann. 🙂

        1. 1) Hvilke fag underviser man nynorsk i på skolen i dag? Norsk. Hvilke fag kan man bruke nynorskbøker? ALLE. Ved å styrke sidemålsundervisningen vil man få like mye nynorsk- og bokmålsundervisning, uten at man har noen med nynorsk som hovedmål og noen med bokmål som hovedmål, for i praksis så har det absolutt ingenting å si, foruten hva man skriver på hovedmålseksamen. Du kan kreve å få sidemålsbok i naturfag, og skrive på sidemål, eller dialekt for den saks skyld, uten at noen i hele skoleverket tenker så mye som et sekund på det. Det må da være mye enklere om man derfor bare har bokmål som hovedmål, og styrker sidemålsundervisningen?

          5 og 6) Nei, jeg ser for meg at hovedmål er bokmål for alle, for det er det den svært store majoriteten bruker i landet. Men sidemålsundervisningen må styrkes, slik at man ikke får det «blokkskillet» man har i dag. På Østlandet får man ikke reell nynorskundervisning, og på Vestlandet får man ikke reell bokmålsundervisning. Det er ihvertfall min erfaring.

          7) Der står det vel også at Vestlandsdialektene ble foretrukket, framfor Østlandsdialektene? Det var det jeg ble fortalt av min lærer på Stord, og det er det som gjenspeiles i dagens nynorsk.

          Stereotypier og fordommer er stort sett det folk flest som ikke blir eksponert for (hva det enn måtte være) tenker. *kremt*

          1. 1, 5, 6) Eg forstår ikkje heilt kvar du vil. På line 3–5 skal ingen ha noko hovudmål fordi dei skal få like mykje undervisning i nynorsk og bokmål, medan du på line 8–9 og i svaret til punkt 5 og 6 er tilbake til at det skal vera definert som at alle har bokmål som hovudmål (med styrkt sidemålsundervisning).

            At det «har absolutt ingenting å si», må eg likevel protestera på, fordi nettopp det at nynorsk er i så klart mindretal, gjer at nynorskelevar og bokmålselevar lærer sitt respektive hovudmål (og sidemål) på heilt ulike vilkår. Nynorskelevar kan som regel skriva bokmål FØR dei i det heile teke har hatt ein einaste time med bokmålsundervisning (jf. at ca. 10 % av nynorskelevane byter til bokmål som hovudmål når dei byrjar på ungdomsskulen). Bokmålselevar, derimot, er normalt ikkje i nærleiken av å kunna skriva gangbart nynorsk før dei har fått ein del undervisning i det.

            Skilnaden ligg i at bokmålsdominansen utanfor skulen gjer at nynorskelevar og bokmålselevar får to ting til felles: Det eine er at dei lærer bokmål ganske godt, og det andre er at dei er undereksponerte for nynorsk. Difor bør sidemålsundervisninga styrkjast – ja, der er me heilt samde – men det tyder ikkje at han bør styrkjast på same måten for nynorsk- og bokmålselevar, fordi dei har ulike behov.

            7) Det står det nok neppe, fordi læraren din tek feil. Dersom det er slik at «Vestlandsdialektene ble foretrukket», skulle eg gjerne hatt ei god forklaring på kvifor ca. 45 % av orda Aasen tok med i Norsk Ordbog var heimfesta til Austlandet, medan «berre» ca. 30 % var heimfesta til Vestlandet …

            Stereotypiar og fordommar: Ja, nettopp – det er kva folk tenkjer om eit emne dei manglar kjennskap til, og det forsvinn som regel så snart dei skaffar seg den kjennskapen. I så måte skjønar eg ikkje heilt kvifor det skal vera relevant å «ta en titt på denne videoen, som reflekterer mange bokmålsbrukeres syn på nynorskforkjemperne (ikke mitt), hvis du mener at mitt forslag er totalitært», for å låna dine eigne ord.

      2. Hei! Du kan få eit eksemplat av boka til Vebjørn frå meg! Eg ser deg på torsdag på årsmøtet til Hordaland senterungdom! 😉

Legg igjen en kommentar:)

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s