Hvorfor nei til EØÆsj?

Norge har hatt flere EU-avstemninger, og hver gang dette spørsmålet har blitt løftet til Norges befolkning, har svaret vært «nei». Likevel valgte den daværende regjeringen å melde Norge inn i EØS, uten det norske folks samtykke. Mange vil kalle dette en lovstridig handling, og det er ikke så veldig langt fra sannheten. Likevel, hvorfor er EØS en negativ ting?

EØS

Senterpartiets EØS-gruppe skriver følgende:

EØS-avtalen og EU-utvidelsen østover har gitt Norge tilnærmet ubegrenset tilgang til ”billig arbeidskraft”. Systemets dynamikk styrker arbeidsgiversiden og svekker arbeidstakersiden.

– Senterpartiets EØS-gruppe

Dette er veldig sant, men det er også veldig mye mer. Spørsmålet vi må stille oss er hvordan Norge ville utviklet seg uten EØS-avtalen og det åpne arbeidsmarkedet det tilbyr. Uten et fasitsvar kan vi slå fast at vi ville fått en jevnere og langt mer rettferdig lønnsutvikling, dersom vi ikke hadde vært en del av EØS.

Politikere ser ikke viktigheten av arbeidsmarkedet for en rettferdig fordeling av godene, og legger for stor vekt på utjevningseffekten gjennom offentlige overføringer. Sammenligner man oss med USA vil man se en ekstremt stor forskjell på arbeidstakeres lønns- og arbeidsvilkår. Reallønnen til arbeidstakere i USA er i dag lavere enn det den var på 70-tallet. I Norge er den flere ganger høyere sammenlignet med samme periode. Likevel har begge økonomier opplevd vekst. I USA har, derimot, en liten gruppe bedriftseiere fått hele veksten i hendene sine.

Kombinasjonen fri arbeidsinnvandring, fleksibel lønnsfastsettelse og svake fagforeninger har ført til kjøpers marked i arbeidsmarkedet i USA, og denne utviklingen har vi begynt å få i Norge, også. Yrker med lav fagorganisering (renholdsbransjen) har hatt en svakere lønnsutvikling enn yrker med høyere fagorganisering. «Innvandreryrker» er en norsk betegnelse som vekker assosiasjoner til yrker med lave og fallende lønninger, og lite attraktive arbeidsvilkår. Her får man en selvforsterkende effekt, da lønnspress i negativ retning gjør Norge mer avhengig av økt arbeidsinnvandring, samtidig som arbeidsinnvandringen ytterligere forsterker det negative lønnspresset.

Mange mener at tilstrømmingen av utenlandsk arbeidskraft kommer av manglende norsk arbeidskraft, og gir EØS æren for veksten i norsk økonomi. Det riktige er å si at til gitt lønnsnivå og gitte arbeidsvilkår har vi for få folk til å jobbe innen visse yrker. Da har man to valg:

  1. Gi de som er dårlig betalt i Norge, høyere lønninger og på den måten gjøre det mer attraktivt å velge slike yrker.
  2. Fortsette å betale dårlig, og la utlendingene gjøre jobben for oss.
Velferdsstaten

Et slikt todelt arbeidsmarked vil føre til at det norske samfunnet får mange svært negative og farlige utviklingstrekk. Når det nesten er mer gunstig å gå på sosialtrygd enn å for eksempel arbeide som renholder har samfunnet to valg:

  1. Øke lønningene
  2. Senke verdien av velferdsgodene

Når lønnsøkningen blir hindret av arbeidsinnvandringen står vi igjen med alternativ 2. Så lenge folk villige til å komme til Norge og jobbe for lavere lønninger enn den eksisterende lønnen i yrkene, vil utviklingen fortsette på samme måte.

«Arbeidsinnvandrere fra EØS-området får i dag samme trygderettigheter som norske borgere. Det er en frykt for at legitimiteten til velferdsstaten svekkes dersom retten til ytelser ikke står i stil til opparbeidelsesplikten for å få rettighetene».

Spleiselaget Norge, velferdsstaten, er bygget på gjensidig tillit. Uten denne tilliten vil spleiselaget over tid forvitre. Politikerne klarer ikke å skape denne unike gjensidige tilliten (sosiale kapitalen) alene, men kan fint klare å bryte den ned på relativt kort tid.

Disse uønskede konsekvensene som EØS-avtalen fører med seg er ødeleggende for velferdsstaten. Den dagen norske arbeidstakere ikke lenger føler tillit til at skattepengene deres går til riktig formål, vil både viljen til å betale skatt, og enda verre, den generelle støtten til velferdsstaten, synke.

EØS-Norge

Forholdet mellom by og land i Norge blir også sterkt berørt av EØS-avtalen. De siste ti-årene har vi sett en stadig vekst i Norske byer. Samtidig sliter mange lokalsamfunn rundt omkring i Norge med å holde på sysselsetting og bosetting. Hvordan ville mønsteret i sysselsetting ha blitt påvirket av en oppsigelse av EØS-avtalen?

Uten EØS-avtalen kunne man fått en knapphet i arbeidskraften som kan være gunstig for norske distrikter. I en norsk økonomi med knapphet på arbeidskraft, og uten fri tilgang til europeisk arbeidsimport, ville lønnsomme bedrifter i Norge stått overfor hovedsakelig to valg.

  1. Norske bedrifter måtte hevet lønningene for å tiltrekke seg flere arbeidstakere.
  2. Lokalisere produksjonen til områder hvor arbeidsledigheten var større – distriktsnorge. Da vil man se en økende effektivisering og produktivitetsvekst i industrien, som gjør den mer konkurransedyktig.

Under EØS-avtalen får vi den motsatte utviklingen; i stedet for en ønsket desentralisering av norske arbeidsplasser, ser vi en akselererende urbanisering i Norge. Dette har blant annet ledet til et nytt klasseskille i Norge, mellom eiendomseigere og leietakere i norske byer.

Lokaldemokrati

Over ser du en plansje over hvordan demokratiet er i teorien i Norge. Folket bestemmer hvordan Norge skal styres. Gjennom distriktene og de mange kommunene vi har, blir vi sikret et folkestyre – et sted hvor folket har makten, og ikke politikerne.

I følge den engelske opplysningsfilosofen John Locke, skriver folket under på en kontrakt med regjeringen om at den skal tjene folket og deres interesser. Hvis de bryter med dette har folket retten til å kaste regjeringen. Rousseau mente at folk burde organisere seg i mange småsamfunn istedenfor store enheter. På den måten ville folket få mest mulig makt. Denne filosofien ser vi henger igjen i Frankrike i dag. Der har de over 30 000 kommuner, og det franske folket er veldig fornøyde med hvordan det styres.

Kommuneinndeling i Frankrike

Sammenlignet med Norges kommuneinndeling:

Kommuneinndeling i Norge

Gjennom medlemskapet i EØS bli det norske lokaldemokratiet overkjørt. EU prøver gang på gang å innføre direktiver som ivaretar deres interesser i Norge. Deres interesser, ikke våre. Det har blitt innført drøyt 3 000 rettsakter gjennom EØS, blant annet Datalagringsdirektivet (DLD). I praksis styres altså ikke Norge fra rådhuset, fra fylkestinget eller Stortinget, men fra Brüssel. Med andre ord kan vi skrive om samfunnsfagbøkene på skolen, for Norge følger ikke den modellen som er illustrert lenger oppe. Istedenfor ror 5 millioner nordmenn skuta, mens EU i stor grad velger hvor den skuta skal gå:

EØÆsj-skuta

– Petter

Advertisements

Legg igjen en kommentar:)

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s